For en liten stund tilbake var vårt (lille) store talent Victor på treningsopphold i Celtic. Det at Victor har blitt ansett som god nok i dette selskapet bør være et motivasjonskick for alle gutter og jenter på Jonsvatnet i alle aldre. Victor har en spillerforståelse og teknikk som er unik i denne årgangen, og det at han får dra til Celtic å vise seg frem er absolutt fortjent. Victor representerer Jonsvatnet på en glimrende måte og dette viser at selv om man kommer fra en liten fotballklubb er alt mulig så lenge innsatsen, motivasjonen, gleden og treningsmoralen er på topp. Det er ikke enkelt å bli best i det man driver med, men det eneste som er sikkert er at man må trene svært mye for å nå det målet. Victor elsker å trene og er svært allsidig og trener mye, så her ligger alt til rette for en lysende karriere.
Her kommer et referat fra turen i Celtic skrevet av Ulrik;
Victor´s treningsuke med Celtic FC
Uttak av spillere til yngres avdeling i Celtic er kun basert på speidere som klubben har rundt om i landet, og det må sies at nivået var meget høyt. U12 som Victor trente med hadde treninger 4 kvelder per uke. Oppmøte var 1730 fire kvelder i uka hvorpå spillerne gikk ut på treningsfeltet 1745 og lekte seg med ball i grupper fram til 1755 da trener samlet spillerne for å gi informasjon om dagens økt og klargjorde hva som var målet med treningen og hvilke øvingsmomenter (eksempel retningsbestemt medtak og pasning; førsteforsvarsroller m.m.) som de vektla. Deretter var det hver trening en imponerende grad av aktivitet og køståing var totalt fraværende. Starten (ca. 20 min) av treningene var alltid ulike tekniske øvelser hvor hver spiller hadde vær sin ball (på størrelse med en liten håndball) – typiske øvelser var føring, vending, funksjonelle finter alt med stor bevegelse. Deretter var det som regel delt inn i to typer spilløvelser med ulikt fokus og en teknisk øvelse (heading, pasning, medtak, mottak) kombinert med fysisk basistrening (mage, rygg, spenst) (hver på 20 min), inkludert drikkepauser så tok disse 4 deløvelsene 90 minutter. Til slutt spilte de alltid internkamp i 30 minutter før treningen ble avsluttet med en kort oppsummering fra trener/spillere. De trente altså 2 timer hver treningsøkt.
En gang hver uke hadde ”sport scienceavdelingen” fra A-laget til Celtic ansvaret for treningen (felles trening U9, U10, U11, U12) og den startet med felles oppvarming uten ball, ulike agilityøvelser i 20 minutter, hvorpå de ble delt inn i 4 grupper/stasjoner med øvelser som varte i 20 minutter. På ”stasjon en” gjennomførte de ren fysisk trening (ulike varianter av repetert sprint, frekvenstrening, pushups, sit-ups osv); på ”stasjon 2” spilte de mot to mål med vanlige regler; ”stasjon 3” spill i hovedsak med ”dårligfoten” (på disse treningene hadde alle spillerne svart sokk på ”dårligfoten” og hvit sokk på godfoten for at det skulle være lett for trenerne å ha fokus på dette); på ”stasjon 4” var det spill med to touch. Treningen ble avsluttet med 15 minutter spill mot to mål (4 baner). Hver trening ble avsluttet med felles sang av førsteverset til What a wonderful world fordi trener Martin Miller mente at spilte man for Celtic og hadde god helse så skulle spillerne sette pris på det – og de sang av full hals. I tillegg til et høyt aktivitetsnivå var det et nært forhold mellom trenerapparatet og spillerne; trenerne brydde seg virkelig og spillerne så ut til å stortrives sammen selv om de var i et konkurransemiljø hvor 2-5 spillere hvert år blir byttet ut av andre talentfulle spillere fra Glasgowområdet. Fem av spillerne på U12 laget kom fra Edinburgh som er en times kjøretur unna og for de som trodde at de bruker mye tid på fotball så kjørte disse spillerne hjemmefra kl 4 fire kvelder hver uke og var hjemme igjen først i 10 tida…Victor representerte Jonsvatnet fotball på en utmerket måte og fikk fullt treningsutstyr for god innsats og med invitasjon om å komme jevnlig til nye treningssamlinger – og med streng beskjed om å lære seg førsteverset av What a wonderful world.
